Øving 2

Formativ vurdering og digitale tester

Oppgave 1 – beskriv formativ bruk av digitale tester

1. Bruk av nettbrett/Ipad:

#Kort beskrivelse av undervisningssituasjonen

I dette eksemplet har hver elev et eget nettbrett eller Ipad. Læreren stiller klassen et spørsmål som krever et kort svar – gjerne en quiz-lignende aktivitet. Elevene skriver svaret på nettbrettet/Ipaden med stor skrift og holder skjermen sin opp slik at læreren kan se svaret. Dette ligger vel i grenseland for hva man kan kalle en digital test – men er en veldig fin aktivitet om man vil repetere noe.

#Overordnet mål for opplegget du nå skisserer

Hensikten – eller målet med å bruke et nettbrett, vil være flere. For mange elever vil bare det å bruke slik type teknologi være motivasjon i seg selv. Ellers vil hensikten her være å skape stor aktivitet i klasserommet.

#Krav til forberedelse fra lærerens side

Ingen spesiell annet enn at læreren må tenke gjennom hvilke typer spørsmål som egner seg.

#Beskrivelse av hvordan gjennomføringen bør foregå rent konkret.

Dersom man lager spørsmål som kan besvares med ja eller nei vil alle elever delta og kunne oppleve mestring.

#Fordeler med opplegget og pedagogiske gevinster

En opplagt fordel vil være at det er vanskelig for elever å snike seg unna siden lærer vil ha god oversikt over elevmassen.

#Mulige fallgruver

Tekniske problemer kan oppstå og ødelegge konsentrasjonen og gleden for elevene. Elever kan finne på andre ting med brettet/paden.

2. Flipped classroom/video

#Kort beskrivelse av undervisningssituasjonen

I dette eksemplet lar jeg meg inspirere av Khan academys “flipped classroom”. Jeg ser for meg at lærer lager korte videoer med fagstoff på It´s learning. Etter hver av disse videoene må elevene svare på spørsmål som dreier seg om innholdet i disse videoene.

Stoffet kan være av repeterende art eller det kan være introduksjon av nytt fagstoff.

#Overordnet mål for opplegget du nå skisserer

Hensikten er jo selvfølgelig læring. Man kan jo bruke dette som en før-test for å se om elevene har kunnskap om emnet. Da kan man f.eks stille spørsmål utover det man finner i den enkelte video for se om elevene har kunnskap om emnet.

#Krav til forberedelse fra lærerens side

Ingen spesielle utover å lage opplegget.

#Beskrivelse av hvordan gjennomføringen bør foregå rent konkret.

Først må man plukke fagstoffet. Her har man en ypperlig mulighet til å differensiere stoffet man presenterer – man kan gradere både fagstoffet og spørsmålene man lager til hver video. Elevene kan f.eks på forhånd få informasjon om at video 1 er enklest og at vanskelighetsgrader øker etter hvert. Dette kan være motivasjon for mange elever – de får noe helt konkret å strekke seg etter. Alternativt kan man f.eks navngi oppgavene med “lett”, “middels” og “vanskelig”. Da vil også elevene ha noe å strekke seg etter.

Videoene bør være relativt korte – maks 3 minutter. Her har man også en differensieringsmulighet – en lang video vil ofte inneholde mer fagstoff enn en kort video.

Spørsmålene til hver video bør være av typen selvrettende slik at elevene får tilbakemelding umiddelbart på om spørsmålene er riktig besvart. Man kan f.eks legge inn en regel om at 2/3 av spørsmålene må være riktig for at elevene skal kunne gå videre til neste video. Dette må man avtale med elevene – meg bekjent er ikke dette mulig å legge inn som en begrensning It´s learning.

Jeg ser for meg at elevene utfører dette opplegget hjemme. Elevene skal kunne spille av videoen så mange ganger de selv vil og kjøre testen til hver video så mange ganger de ønsker.

#Fordeler med opplegget og pedagogiske gevinster

Fordelen her er at stoffet kan tilpasses den enkelte elev. Som sagt over kan nivået på stoffet økes gradvis. Når elevene kan spille av videoene så mange ganger de selv ønsker betyr det at svært mange av elevene bør kunne klare å gjennomføre et slikt opplegg.

#Mulige fallgruver

Ikke alle elever har tilgang til nett og datamaskin hjemme.

3. Rundreise på internett

#Kort beskrivelse av undervisningssituasjonen

I dette eksemplet lar jeg meg inspirere av Rune Vindenes sin “It´s a quest”. Jeg ser for meg It´s learning som en slags base for dette opplegget. Det starter der – og det avsluttes der. Det kan omfatte så mange fag man vil, og det kan vare så lenge man vil – selv om det er lurt at elevene kjenner omfanget – viss ikke kan de miste motivasjonen. Det kan godt være en gulrot, en premie, i enden av dette. Man kan også legge inn “spurtpriser” – premiering underveis.

Jeg ser for meg at dette kan legges litt opp som Viggo Valles “påskelabyrinten”. Man må løse problemer for så å få nye ledetråder. Dette vil føre til et nytt spørsmål med en ny ledetråd.

#Overordnet mål for opplegget du nå skisserer

Motivere og gjøre elevene nysgjerrige.

#Krav til forberedelse fra lærerens side

Ingen spesiell annet enn at læreren må lage opplegget – som nok krever en del.

#Beskrivelse av hvordan gjennomføringen bør foregå rent konkret.

Jeg ville tatt utganspunkt i tre fag, matte, naturfag og samfunnsfag. Her kan man tenke tverrfaglig – men det er egentlig ikke nødvendig for gjennomføringen sin del.

Jeg ville starta med å legge ut et enkelt spørsmål på It´s learning – f.eks samfunnsfag. Elevene besvarer spørsmålet på It´s learning i en test. Lærer kontrollerer – og sender ny oppgave i elevenes innboks på It´s learning. Her kan man gjøre en avtale om at lærer sjekker svar en gang pr dag.

Den nye oppgaven kan f.eks være en oppgave som er publisert på en blogg, en oppgave som publiseres på youtube – hvor som helst på internett. Svaret legger elevene inn i It´s learning og får en ny ledetråd.

Det bør være en regel at svaret på siste spørsmål publiseres av lærer for alle elever innen rimelig tid slik at de elevene som ikke klarer å svare på et spørsmål fortsatt kan henge med. Man kan også legge det opp slik at man samler opp poeng på reisen – da kan man være med å kjempe om premien på slutten selv om man misser på et par spørsmål underveis.

Hvordan spørsmålene lages og presenteres er opp til fantasien.

#Fordeler med opplegget og pedagogiske gevinster

Motiverende og spennende for elevene.

#Mulige fallgruver

Blir det for vanskelig og langvarig eller kjedelig vil elevene miste interessen. Kan være mye jobb å lage opplegget…


Oppgave 3 – om testen og gjennomføringen

Da jeg skulle gjennomføre en av mine formative tester falt valget på test nr 2 inspirert av Khans "flipped classroom".

Som du kan se under satte jeg opp testen med vurdering godkjent/ikke godkjent og gjorde det klart for elevene at alle spørsmål måtte være besvart riktig før de kunne gå videre til neste, og litt vanskeligere, video. 
Siden jeg valgte å lage spørsmål med 3 alternativer er det greit at alle svar er riktige. 
Jeg haker også av for "Legg til i vurderingsoversikt". Det betyr at foresatte også kan se resultatet  av disse testene.

Det som først møter elevene er en kort intro - tekst, eller beskrivelse av oppgaven. Det er i dette feltet jeg publiserer videoene også. Av erfaring vet jeg at elevene lett kan overse denne intro - teksten. Jeg er derfor nøye med å introdusere dette for elevene på forhånd.

Elevene spiller av videoen, lytter og ser. Deretter svarer de på spørsmålene. 











Denne gangen valgte jeg å lage alternativer til hvert av spørsmålene. Det betyr at spørsmålene vil være enkle - i alle fall til å begynne med. Jeg valgte å kjøre med 3 alternativer gjennom alle de 5 videoene jeg laget. Man kan selvfølgelig gå over til andre og vanskeligere spørsmålstyper etter hvert.

Oppgave 4 – refleksjon rundt hva som kreves for å lage formative tester

Da jeg satte meg ned for å lage denne testen tok ikke det spesielt lang tid - det vil si - arbeidet er ganske tidkrevende, men jeg hadde alle verktøy tilgjengelig og visse hva jeg skulle gjøre. 
I tillegg til It´s learning brukte jeg Jing. Det er et kjekt lite verktøy for å ta opp video/lyd fra skjerm. Nå har selvfølgelig It´s learning et innebygd verktøy for opptak av både lyd og video, men for bruke det krever It´s learning tilgang til mitt skjerm-kamera - og det er jeg ikke så begeistret for. Dessuten vil ikke verken opptak av lyd eller video virke så godt med Mac - altså Jing. 

Uansett; test - verktøyet i It´s learning er ikke veldig intuitivt å bruke. Det er en del småting man må passe på - f.eks å publisere testene for at elevene skal få tilgang. Grensesnittet er av en slik art at man må ha noe erfaring med det før det går smertefritt. Man kan f.eks ikke publisere en test før den har spørsmål. Nå er vel det forsåvidt logisk - men om man f.eks legger en video til i vinduet for "beskrivelse" får man ikke sett denne før man har lagt til et spørsmål - og det er ikke logisk når man som lærer gjerne vil se om videoen virker som den skal.

Jeg tror derfor en forutsetning for å kunne jobbe godt med tester på It´s learning er at man bruker det ganske ofte. Med en kort innføring fra en kollega er man i gang - et kurs er unødvendig om man ikke lider av kronisk tastaturskrekk.
Å vise fram praktiske og gode eksempler for å motivere kolleger er også bra. Dessuten er det lurt at det du lager kan deles med andre lærere, f.eks på samme trinn. 

Kontinuitet er også viktig med tanke på elevene. Å gjennomføre en test på It´s learning vil være enklere etter hvert som elevene blir mer rutinerte på bruken. De vil enkelt finne fram og skjønne hva de skal gjøre. Om elevene bruker verktøyet sjeldent blir bare det å huske brukernavn og passord et problem.

Man bør også vie litt tid til hvordan man lager spørsmålene. Det er ikke alltid hensiktsmessig å kopiere spørsmålene man finner i fagbøkene - man må vurdere hva som egner seg for en digital test.

Man må også vurdere hvor og når man bruker verktøyet. Det er ikke alltid at det er like effektivt å jobbe med It´s learning - tester på skolen. Det kan være tidkrevende. Jeg har ved flere anledninger laget tester som hjemmearbeid for elevene. Det er effektivt og tidsbesparende.